Bokmålsordboka
dyreplager, dyrplager
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dyreplager | dyreplageren | dyreplagere | dyreplagerne |
| en dyrplager | dyrplageren | dyrplagere | dyrplagerne |
Betydning og bruk
person som plager (1 dyr (1, 1)
Eksempel
- de ble beskyldt for å være dyreplagere